Kulturell weekend

For meg som er veldig gammeldags er det slik at man håper på at noen dager ikke skal ta slutt. fredag og lørdag i den helgen vi har lagt bak oss var to slike dager.  Jeg vokste opp på typisk norsk landsbygd på 80 og 90 tallet og da var det fjernsynsteatret på tirsdager hvor en ung gutt kunne håpe på finnsk teater med saunascener eller så måtte man generellt underholde seg selv. Det var ikke mye å ta seg til. Men noen ganger i året så var det kulturkveld forskjellige plasser i kommunen. Jeg var nok en av de få på min alder som interesserte meg for slikt. Det var mitt første møte med en bred kultur.

En typisk kulturkveld kunne inneholde alt fra lokale kor, sanggrupper, et par trekkspillere, kåseri av nærsynt mann fra innersia av Averøy, Bræin som spilte nordmørske folketoner på munnspill, diktlesning av en lektorutdannet kvinne i moden alder, enkelt loddsalg og mat. 
Dette var stort for meg og jeg hadde mange fine opplevelser med disse kveldene. utover 90 tallet ble det mindre og mindre av dem og siden år 2000 tror jeg ikke det har vært en eneste en i Eide.

Derfor er det så morsomt å komme rundt og se hvordan kulturen er i andre kommuner.
Fredag fikk jeg for første gang besøke ungdomshuset Bakketun i grendene Hoem og Kvalvåg i Gjemnes.
Da vi kom frem dit var det parkeringskaos. Det var så fullt med bil at det var bortimot umulig å finne plass.
Huset er av den gode gamle sorten som har stått nesten uforandret siden 1920 og man kjenner atmosfæren så snart man trør over dørstokken.

Inne i salen som er stappfull med dugg på rutene er det typisk gammeldags ungdomshus med mørke panelvegger, talerstol med emblem, norske flagg og flott veggmaleri på scenen. 

Vi ble tatt i mot som konger og de 30-40 minuttene vi hadde til rådighet gikk så alt for fort. 
Jeg håper publikum koste seg like mye som jeg gjorde.
Man føler egentlig at man sitter ved kjøkkenbordet hjemme og underholder nære venner som har kommet på besøk.

Bakketun! Jeg kommer igjen!

Typisk gammelt norsk ungdomshus.

Lørdag var det duket for storhendelse i Tomrefjorden.
her var det ventet storinnrykk både i salen og på scena.
Etter å ha hatt nærkontakt en del med den flotte gjengen i Musikkens venner i Tomrefjord fikk jeg denne gang være konfransier gjennom hele dagen.

Det hele startet kl 18.00 med et fyrverkeri av et mannskor. De var ikke mange, men du verden hvor de sang. Noen av norges beste mannlige sangere med utspring fra operaen i Oslo var det som stod der og sang av hjertens lyst og fulle halser. Reza Aghamir har satt sammen sin versjon av the rat pack og vi fikk sviske etter sviske servert på den folkeligste måte. Jeg tror deres humørfylte fremtoning og folkelighet kan være en døråpner for mange som i dag ikke lytter til opera. Høydepunktene stod i kø. Vi fikk Nessum Dorma, Perlefiskerduetten og da kvelden ble avsluttet med at hele gjengen anført av bygdas egen Hallvar Djupvik sang O helga natt sto jubelen i taket.

Men kvelden inneholdt jo så mye mer.
Inn som en overraskelse fra høyre kommer Ann Helen Moen seilende. For en stemmeprakt og for en dame!! og så kom de som perler på en snor. Heine Bugge - trekkspillvirtuos, selveste Aleksander Nohr - for tiden erotisk smørsanger, Stephanie Lippert - gullstrupen fra øst, Arne Ruset fortalte om sitt nære forhold til Ole Ivars, Hot club de Norvége med smektende jazztoner ala Django, Ida Løvli Hidle som stødig komp og mange mange fler. 

i sju samfulle timer var Idahall i Tomrefjord spekket av musikk og kultur av en fantastisk kvalitet.
Tenk å få være med på noe sånt! Jeg føler meg så priviligert. Og tenk at Musikkens venner i den lille bygda klarer å stable på bena en sånn konsert. Og de gjør det flere ganger i året. All honør til denne gjengen. De bør være et forbilde for alle oss andre.
Tusen takk skal dere ha!

Reza e i Ragazzi

Ikke stand-up men sit down komikk her utført av Heine Bugge og Aleksander Nohr.

Hot club de Norvége

Skjønne Ann Helen Moen fremfører musikk av Puccini til bordvers.